Jeg sender en "stille" takk til alle som kjenner meg godt nok
til å la 1 års dagen for min manns død forbigås i stillhet.
Min sorg er min,og jeg deler ikke mer enn jeg ønsker.
Takk for respekten,det varmer i vinterkulden.

Wow,over 2000 views siden 1.mai - skal si ;)
På mange måter er jo det å skrive blogg en enveiskommunikasjon
-i hvertfall i min form for blogg.
Her deler jeg det jeg vil dele - absolutt ikke alt,
men kanskje noen finner svar på det de ikke våger å spørre om...?

Jeg er ikke ute etter å utlevere meg selv,høste empati og
synes synd i meg selv.
De som kjenner meg vet at jeg ikke er typen til det,
min privatsfære er viktig for meg.

Klart jeg syns livet kan være ubarmhjertig og urettferdig,
men det hjelper verken meg eller mine nærmeste om jeg skulle
"begrave" meg i sorgen og de mørkeste krokene av menneskesinnet.
I stedet er jeg uendelig takknemlig for alle gode opplevelser og minner,
og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har vært heldig.

Og ikke bare har jeg vært heldig - jeg ER heldig!
Noen syns kanskje det er for tidlig,men kjærlighet har faktisk
ingen dato.Det å våge å elske igjen - tillate seg å kjenne de
blafrende sommerfuglene uten å føle skyld eller dårlig
samvittighet,det er et vågestykke i seg selv.

<3

Yes the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me
Yes the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me

Away like a bird you have flown and upon a wild wind you were blown
Where you're bound I don't know nor the way that you go
But the wonderlust beckons you on

But the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me
Yes the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me...

The wind sings its song in the tree but the wind song is never for me
When followin' your track the wind's at your back
Makin' whirlwinds where you used to be

But the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me
Yes the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me...

The wind quietly hides in the night and it rises again with the light
But the days never fly they're slow to go by
And like you there's something I can't fight

Yes the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me
Yes the wind changes and one morning early a good wind will be blowing for me...

<3

Våg å leve

"Den som intet våger,intet vinner....." & " Størst av alt er kjærligheten...."
 - at det går an å samle så mye visdom i to korte ordtak!

Uansett hva livet bringer - jeg gir aldri opp troen på hjertet som
banker og sommerfuglene som blafrer i magen.
Den følelsen kan ikke kjøpes for penger
-ei heller tvinges frem.
Og kanskje er det med på å gjøre den enda mer verdifull?! <3

Hvem vet bedre enn meg
hva som rører seg i mitt hjerte
og i mitt sinn?

Hvem vet bedre enn meg
om jeg er klar for å elske igjen,
slippe et annet menneske så nært mitt hjerte
og stole på at det ikke brister?

JEG kjenner sommerfuglene i magen
JEG smiler med det ekstra glimtet
JEG vil rope til hele verden av hjertets lyst

JEG vet og JEG våger <3

#herligt forelsket#den følelsen#

"Love is not a destination - it`s the journey"

Ny oppdatering for de som ikke har fått det
med seg;
34 år
tobarnsmor
NYFORELSKET <3

Tougher Than The Rest

En av mine [mange] Bruce Springsteen favoritter er " Tougher Than The Rest".
Jeg husker den fra kassettspilleren til storebror - som jeg snek meg til å
låne når han var ute på farten ;)
Etter livets utventede svinger nærmere 23 år senere,hører jeg den sangen på en helt annen måte.
Kanskje blir en litt hardere i kantene,litt mer rå av å måtte forholde seg til
de verste sidene av livet?

En blir litt mer bevisst på hva en egentlig mener og vil for seg selv og sitt eget liv,
litt "opprørsk fandenivolsk" -ikke kom her og fortell meg hva jeg bør gjøre?!

Ikke missforstå - jeg går ikke rundt og er sint,jeg er bare litt tydligere i min
tanke og tale til verden.
Jeg vet at morgendagen ikke er noen garanti,så hvorfor kaste
bort dagen idag på noe jeg ikke vil?

Jeg kan dø innen uken - det vet vi jo ikke,men om så er;
så skal mine barn,min famile og mine venner vite at jeg verdsetter dem ubeskrivelig høyt
-jeg er kanskje ikke den som sier det oftest eller høyest,
men vit at jeg er uendelig GLAD I DERE! <3

....selv om jeg kanskje er litt "Tougher Than The Rest"........


http://www.youtube.com/watch?feature=related&hl=no&v=_91hNV6vuBY

Ikke sett meg i bås,jeg vil være fri

Kanskje noen lurer på om jeg har engasjert meg i Kreftsaken,
men svaret er nei.
Når en har 20 dager på seg til å fatte at den som står en
nærmest skal forlate en for alltid,betyr det egentlig ingenting hvorfor
så lenge en vet at ingenting kan forandre den dommen.
Og om en tenker seg om - de som dør momentant i bilulykker får ikke
de 20 dagene......

I etterkant har jeg vært noen ganger med jentene på opplegg
i regi av KreftOmsorgRogaland,men synd å si sikkert
- I don`t fit in.
Jeg er realist på min hals og jeg trenger ikke terpe på sykdom
når jeg allerede har tapt?Det forandrer ingenting samme hvor
mye det snakkes om behandlingsformer og sykdomsforløp
- min mann og jentenes pappa er død.
For meg handler det om å gå videre alene sammen med jentene mine
og da hjelper det ikke å stadig "rippe opp",
måtte tenke tilbake ;huske det en ikke egentlig vil,
få tilbake bilder i tankene en egentlig var glad for å ha fortrengt.
Jeg vil heller rette fokuset mot veien fremover - være en god mamma,
fungere i en solid jobb,få hus og hjem til å fungere
- og gjøre ting jeg ikke helt kan ;)
For all del - de har fokus på å gjøre kjekke ting sammen med ungene
som har mistet foreldre i kreft,og er kjempeflinke med å arrangere
turer og kjekke aktiviteter.
Men likevel er "skyggen av sykdom" der - kommer ikke klar det.
Små,sikkert velmenende spørsmål fra mennesker jeg ellers aldri
ville ha truffet.
Mange før meg og mange etter meg mister sine enten på ene eller andre måten
og jeg vet jeg ikke er alene - det holder for meg.

Vinter - Vår -Sommer - og nå Høst...

Snart skriver vi september og høsten kommer for fullt.
Med den kommer også siste årstid i det første året ETTER.
Merkelig å registrere at jeg ikke er så opptatt av datoer og tid
lengre.....time fades away.....
Det er vel noe i det de sier om at det første året er verst,men
når det er unnagjort vet en at en kan klare det meste.

Mange tenker kanskje at mørke høst-og vinterkvelder må
være det verste,men ikke tenk det før du står oppi det selv.
Sommerbarn som jeg er elsker jeg sol og lange,lyse kvelder,
og det er vel kanskje der jeg merker det mest at det ikke er
som før - venner og familie klarer ikke å dekke opp det
tomrommet.
Så kanskje likegreit at sommeren 2012
sparte på solskinnsdagene og de lyse kveldene?

Når høststormene raser og regnet pisker vinduene,
skal jeg kroe meg i sofaen og vite at jeg KAN.

So - who am I ?

Aldri har vel en bursdag smakt så "bittersøtt"
..... å runde 34 år,enke og mamma til to håpefulle.
For det er jo det jeg er - sagt med få,men dekkende ord.

Når en havner oppi en situasjon som det jeg gjorde
- blir livet som en kjenner det-det trygge,
røsket opp og virvlet rundt i et kaos jeg ikke unner noen.
En må ta valg en aldri kunne innbille seg å måtte ta,
og tenke tanker en absolutt ikke vil ha.

Men når vakuumet letter og ting rundt en roer seg,
og hverdagen så smått begynner å ta form
da står en der med det uendelige spørsmålet
-hvem er så jeg og hva står jeg for?

Selvsagt kan jo det spørsmålet dukke opp uansett,
men når en står ribbet tilbake og må finne veien
å gå videre alene - da står det spørsmålet
ganske så krystallklart.

Vet du hvem du er.....??

Hverdagsengler

Når vi fikk vite at tiden tikket imot oss og døden var eneste utvei,
havnet vi i et slags "vakuum"- en blir så paralysert av livets blodige urettferdighet,
en vil kjempe-men må istedet hjelpesløst godta.
Jeg husker sykepleiere som nærmest matet oss,tørket våre tårer og gav oss de
klemmene vi så sårt trengte.
Det føles feil å si at vi ble tatt i mot med "åpne armer"for ingen vil havne
der vi havnet,men de gav oss den plassen vi trengte.....vi sov på besøksstua og på rommet,
og ikke en eneste gang hadde de det for travelt til å dele sin tid med oss.
De passet på oss dag og natt og gjorde sitt ytterste for at vår
vonde tid skulle bli "best mulig".
Jeg kunne aldri hatt en slik jobb og jeg beundrer dem som klarer det,
og hvor usannsynlig det enn høres var det "godt" å se deres tårer for oss
-de gråt ikke bare MED oss men FOR oss
- for jentene som skulle miste en pappa så altfor tidlig,
for meg som skulle bli enke så altfor,altfor tidlig og ikke minst
for han som løp sin siste maraton,men måtte gi tapt.
De tårene var ekte og oppi alt det vonde kommer jeg aldri
til å glemme englene jeg møtte på Haukeland <3

Du herlige ferietid.....eller kanskje ikke?

Du herlige ferietid.....eller kanskje ikke?
Før var ferie forbundet med ekstra tid til
å være en familie,gjøre kjekke ting sammen
og gjerne reise til nye steder
....denne sommeren er det fortsatt det,
men vi er en mindre....
og kanskje merkes det ekstra godt
når dagene mangler hverdagsrutinene.
Godt med fri,men ikke godt likevel...
Savner deg,mannen min <3

Iiiiiiiiiiik,gone public!

Iiiiiiiiiiik,gone public og antall visninger gikk til nye høyder....skrekkblandet fryd.
Ønsker dere god helg med denne sangen.......mitt hjerte nært for alltid <3

Lån et øre til denne damen mens du....lager middag?
Sanne ord til ettertanke for noen og enhver <3

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/579735/

150 visninger siden oppstart - fra 1.mai til 16.juli,ja det må vel kunne kalles bra?! ;)

Selv den verste smerte kan deles

Selv den verste smerte kan deles - samme hvor uendelig alene en kan føle seg,
finnes det noen som har kjent den samme smerten.
Jeg har alltid likt å lese - vandre bort i en egen verden av ord som blir til egne
bilder og fantasier,en "timeout" fra det virkelige livet.
Ingen kan forberede seg på å miste sin nærmeste - heldigvis,
og ei heller tiden etterpå.
"Hvordan er sorgen din?"
Like forskjellig som oss mennesker er også sorgen
- hver har sin måte å sørge på.
Men det krever mot å stå for sine valg
- for som med alt annet er også sorg et tema mange har meninger om;

Nei,jeg går ikke i sorte klær hver dag,og ja jeg har funnet frem smilet igjen.

Nei,jeg går ikke på graven hver dag,men ja jeg går når jeg har lyst - om klokken er 7
om morgenen eller 1 om natta.

Nei,jeg skal ikke flytte,men ja jeg har bestillt ny sofa.

Nei,det er ikke en ny mann - det er en venn av oss begge som faktisk bryr seg.

Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre,da gjør jeg det ikke.

Uansett - boken under er ikke for sarte sjeler,men den gir et innblikk i hvordan
det er å være den som overlever og må gå veien videre alene.

http://www.dagbladet.no/2010/12/27/kultur/litteratur/anmeldelser/litteraturanmeldelser/bok/13542181/

Noen ganger trenger en ikke å tro - en bare vet.
Denne sangen dukket opp som skjult bonusspor på
den nye CDen jeg kjøpte....på langtur med jentene i
bilen.... <3

Ingen skal fortelle meg når jeg savner mest....for ingen vet
Ikke engang jeg....før det river i hjertet og tårene presser på
Et bilde,en sang,et sted....en setting jeg kan kjennes ved

Ikke fortell meg at helger,bursdager,høytider og ferier er verst
Det er like gjerne verst å se en liten hånd i en pappas store trygge favn

Jeg kan aldri bli noe mer enn meg selv
Hans plass kan jeg aldri ta
Men hans minne skal jeg holde varmt til vi møtes igjen
Med tårer på mitt kinn og i mitt hjerte
Jeg lover å aldri glemme å huske <3

Pass på,kikk innom denne - Give Aways på denne flotte bloggen ;)

I en travel hverdag bør en sette av tid og tenke på hva en egentlig syns er viktig her i livet
....vi lever på lånt og dyrbar tid,er det virkelig verdt å bruke den på materielle ting?
For meg er det ikke det....på norsk heter det...."størst av alt er kjærligheten"
...men jeg liker egentlig den engelske versjonen bedre...
"The greatest thing you will ever learn is just to love and be loved in return..."
Jeg er heldig som har opplevd det <3

Nye favoritter ;)

Sommeren kom tidlig på øya iår,og idag hadde jeg endelig tid til å nyte det!
Turen gikk på sandstranden like ved - fantastisk å ha muligheten til å nyte
Sydenstemning i nærmiljøet!
Resultatet er herlig solbrent - takk og lov for at jeg rakk å kjøpe
After Sun før butikkene stengte kl 16,ja for det er jo tross alt Pinseaften ;)
I morgen skal solen nytes på hyttebesøk.
God Pinse!

Husker første gang jeg hørte denne....på et kjøpesenter,gikk rett inn i platebutikken
(ja det var før Spotify og nedlastningstiden!) og kjøpte CDen....og har ikke angret på det.
På vei hjem fra jobb idag kom jeg på den igjen...."kan du se mig ifrån himlen..."
...rart med slike sanger som setter seg i hodet for godt......<3

Så hvorfor skrive blogg da tro?
Hvorfor dele sine tanker og opplevelser med
kjente men også ukjente på internett?
Det finnes sikkert et hav av svar på det,men mitt
er kanskje litt annerledes enn som så.....jeg har ikke noe eksepsjonistbehov,
ikke noe behov for å bekrefte hvem jeg er og hva jeg står for,
men for min egen del kan det kanskje være greit å ha noe å se tilbake på.
Og egentlig-om jeg skal være helt ærlig,
så er det ikke min idè engang.....forslaget kom fra en sykeseng på Haukeland desember 2011,
fra min mann som nå passer på meg fra himmelen.
"Du burde skrive en blogg"
sa han når kreftbeskjeden kom,hvilken syk tanke der og da?!

Men kanskje tenkte han lengre enn meg den gangen....også.Tiden vil vise.

01.05.2012

Med mai kom bloggen min....med søte ord og håp om solfylte dager....håper det blir mange av dem!
Idag har jeg og jentene mine vært på sykkeltur i det flotte været - kjekt når de er store nok til å sykle litt lengre <3