Selv den verste smerte kan deles - samme hvor uendelig alene en kan føle seg,
finnes det noen som har kjent den samme smerten.
Jeg har alltid likt å lese - vandre bort i en egen verden av ord som blir til egne
bilder og fantasier,en "timeout" fra det virkelige livet.
Ingen kan forberede seg på å miste sin nærmeste - heldigvis,
og ei heller tiden etterpå.
"Hvordan er sorgen din?"
Like forskjellig som oss mennesker er også sorgen
- hver har sin måte å sørge på.
Men det krever mot å stå for sine valg
- for som med alt annet er også sorg et tema mange har meninger om;
Nei,jeg går ikke i sorte klær hver dag,og ja jeg har funnet frem smilet igjen.
Nei,jeg går ikke på graven hver dag,men ja jeg går når jeg har lyst - om klokken er 7
om morgenen eller 1 om natta.
Nei,jeg skal ikke flytte,men ja jeg har bestillt ny sofa.
Nei,det er ikke en ny mann - det er en venn av oss begge som faktisk bryr seg.
Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre,da gjør jeg det ikke.
Uansett - boken under er ikke for sarte sjeler,men den gir et innblikk i hvordan
det er å være den som overlever og må gå veien videre alene.
http://www.dagbladet.no/2010/12/27/kultur/litteratur/anmeldelser/litteraturanmeldelser/bok/13542181/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen noen ord når du først kikker innom bloggen min ;)