Hvor surrealistisk er det ikke å dekke til barnedåp
samme dag som det er 2 år siden mannen døde?
Trodde egentlig at det skulle merkes bedre,
men under stress lar en vel ikke akkurat
følelser ta overhånd.
Snakk om å være spaltet - på den ene siden
uendelig trist for hans død og ikke minst for
jentene som vokser opp uten pappaen sin
-på den andre uendelig takknemlig for at livet
har skjenket meg kjærligheten på ny,
samt et herligt lite vesen med bollekinn og glitrende øyne.
En klok dame sa til meg i vakuumet etter begravelsen;
Se for deg livet som en svingende elv
Noen blir nødt til å hoppe av i svingene
mens andre får hoppe på
Men ikke glem at elven er ditt liv
som du må styre etter beste evne.
Forstod ikke helt hva hun mente da
men nå ser jeg det og gir dere samme tanken <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen noen ord når du først kikker innom bloggen min ;)