Så - hvorfor fortsette å skrive på denne bloggen
når livet atter smiler til meg?
Jo,kanskje for å minne meg på at jeg innerst inne
vet hvor dyrbart livet er.
Jeg kan aldri rømme fra det jeg har opplevd,
og ikke vil jeg det heller.
I alt vondt og igjennom alle tårer
har jeg virkelig lært hva som betyr noe.
Så uendelig grusomt og så inderlig ekte.
Når jeg deler mine glimt innpå her
håper jeg at jeg rører noe i deg som leser,
får deg til å tenke etter og kjenne etter.
Dette er jo ikke akkurat en blogg med
kommentarer i fleng,men jeg vet jo at
"noen" leser det jeg skriver og jeg håper
det treffer i hjerterota og røsker littegrann <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen noen ord når du først kikker innom bloggen min ;)