Sang

De som kjenner meg godt vet at jeg ikke snakker så mye om følelser.
Som person er jeg privat av meg og det er slett ikke alt jeg deler med alle.
Når livet ble som det ble er jeg evig takknemlig for at jeg har musikken
-tror nok jeg har tatt ut mye der og grått mine tårer til sanger som rører
hjertet mitt.
En av sangene jeg på sett og vis har unngått å høre det siste året og vel så det,
er den som ble sunget i begravelsen av Ingebjørg Andrea Vik <3

Idag våget jeg endelig å høre den igjen - nydelig sang og tekst som for alltid kommer
til å bety noe spesielt,men idag kunne jeg høre den uten å felle en tåre....
Livet går virkelig videre....... <3

Vår

En ny vår i emning....prøvende solstråler over glissent land.
En ny vår med kul på magen,en god hånd å holde i,
sprudlende småjenter og våryre hunder.
En ny vår - en jeg aldri trodde skulle komme når verden
raste i grus rundt meg og jeg stod ribbet og barbent tilbake,
usikker på hvilken vei jeg skulle gå og redd for å se mitt eget speilbilde.

Forrige vår plukket jeg bitene sammen,pusslet meg selv på nytt
med nye hjørnebiter.
Bet tennene sammen og fant styrke nok til å se meg selv i speilet,
rette ryggen og gå gjennom glasskår.
Den veien er ikke lett å gå,men for hvert steg blir en sterkere
og tåler mer smerte.
For hvert steg finner en troen på livet - at det finnes en mening med det.

En ny vår,med den forrige i minnet
- vel vitende om at det alltid finnes håp for dem som våger.