Noen ganger skulle jeg ønske at den bagasjen
jeg bærer med meg,kunne settes igjen og glemmes.
Ikke noe gjør så vondt i mitt hjerte som å se mine
barns tårer når savnet etter pappaen blir for stort.
Den hjelpesløsheten er uendelig vond og tung å bære.
Sår i hjerte og sinn kan ikke fikses med Prinsesseplaster.....
