Yet Another Year

Så har dagene gått
i vind og i regn
Noen stråler med sol
før høstens tegn
Vinterhvit eng....

Så har vi kommet forbi enda et år
uten deg
Jentene vokser,strekker seg og
strekker grenser
Sjarmerende tenåringer!

Fire år,hva er vel det?
Tror min husk er som
elefantens
kun iblandet litt spiraler da selvfølgelig!

Jeg har deg med meg jeg,T <3
Ser for meg det lune glimtet
når jentene gjør eller sier noe
jeg så gjerne skulle delt med deg.

Fire år,hvor ble de av da tro?
Hverdagene jeg aldri trodde
skulle komme tilbake
De er det flest av nå
Heldigvis

Likevel kjenner jeg det i hjertet
de dagene som for alltid kommer til
å stikke seg frem
Desember er full av dem
Og jeg klarer ennå ikke å finne julefreden
Rastløst ventende på at dagene skal passere
helt til neste gang

Aldri glemt,vi snakkes vettu! <3

Min helt

Jeg er pappajente på min hals
alltid vært det,kommer alltid til å være det
Min første helt,min superpappa
han som kan alt og fikser alt
Store trygge arbeidshender
som verner om mine små
Glimtet i øynene
den lune latteren
Alltid en kommentar
alltid et råd

I 37 år har han fulgt meg
ristet på hodet,smilt,ledd
og sikkert grått
Min pappa

Så kommer det som lyn
fra klar himmel
Nornenes spidelvev,
hjerneslag
WTF?Min pappa?!

Vi er like der
du og jeg
Ryggen rak
selv om livet rasler
Stolt blikk
unngå å snakke om det
Ikke kjenne etter,
klager ikke
Vi er to av en alen
Du og jeg,pappen min

Jeg gir deg en ekstra klem
når jeg reiser
Ringer deg en ekstra gang
i uken
Snakker om vær og vind
later som ingenting
Kjenner ikke på angsten,
frykten for å miste deg

Min pappa
min superhelt
uansett!
Gla i deg <3

Goodbye

<3

Min koffert er lastet med....

Når natt blir til dag,enda en bølge i tidevannet.......

Etter som årene går og livet med de,

er det merkedagene som gjør seg gjeldende.

Det er da jeg kan kjenne sorgen jeg gjemmer i hjertet og bærer usynlig med meg hvorenn jeg går.

De som ikke kjenner meg,vet ikke om den usynlige kofferten min.

Den med minnene om en svunnen tid;

Drømmene

Livet

Håpet 

Kjærligheten

.........

Sinne 

Tap

Lengsel

Sorg

Mitt hjerte er ikke knust lengre,
men en del av det forblir
alltid ditt.
Me snakkes!

Keep the tears that I cried....

Noen ganger treffer det meg som skudd i hjertet,

en strofe i en sang er alt som skal til

for å sende min tanke til deg.

Glemmer aldri,men lever videre <3

Heroes and songs

Ingen du........

Idag er en rar dag....jeg er ikke der jeg skulle vært.

Jeg skulle kjent sandkorn mellom tærne

ørkenens svale vind i håret

og sanddynens drønn under føttene.

Jeg skulle gått opp ørkenens gulv

slik jeg gjorde for 10 år siden

ved din side

Fotavtrykk i sanden

hånd i hånd

Her er ingen ørkensand

og her er ingen du

Om jeg lukker øynene kan jeg 

ennå kjenne varmen,

vinden i håret,

og smaken av champagne.

Se for meg bombeflyene som

fløy over oss da vi tok

bilder i solnedgangen.

Her er ingen bombefly

og her er ingen du

Vi avtalte det jeg og du

at om 10 år skulle vi ta

med oss jentene våre

og reise tilbake til Qatar.

Oppleve Østens mystikk 

og mimre tilbake.

Her er ingen mystikk

og her er ingen du

Alene sitter jeg med igjen

med minnene

tankene og drømmene vi delte

Våre veier skiltes slik ektefellers bør

bare så altfor tidlig.

Idag skal jeg ta med meg litt 

sand fra Storedyna og strø på

graven din

Håpe at sandkornene klorer

seg fast i jorden

og ikke blåser forbi

Det går fint med oss

jentene dine

Vi klarer oss

jentene dine <3

Visjonen om Ronja

På jobbinterjuv blir du kanskje spurt om hva din ambisjon
og visjon er for fremtiden - hvor er du om 5 år er en gjenganger.
Men har du noen gang spurt deg selv det samme spørsmålet om
livet du lever - ikke jobbrelatert?
Hvor er du om 5 år?

Jeg vet at et liv kan endres på sekunder - kanskje det ikke kommer
noen morgendag.
Likevel holder jeg fast i troen på at det er sunt for menneskesinnet
å ha en visjon,ha en tanke om fremtiden,våge å håpe på
at morgendagen faktisk kommer og at en kan gjøre det beste
utav den.
Og det på tross av at jeg for 3 år siden ikke så vitsen med en ny vår….
Men så kom det krypende med lyset,trær og blomster som våknet til liv
etter den mørke vinteren…..tanken om at jeg ikke kunne fortsette slik.
Være en mamma som kun gjorde det mest nødvendige,
smilte smil som ikke rakk øynene,og med dager som bare kom og gikk.

Jeg vekket til live"Ronja Røverdatteren" i meg fra barndommens dager
- en lykkelig tid uten begrensninger eller bekymringer.
Med to eldre brødre og skog og fjell som barndomsrike
lærte jeg meg den styrken det er å tro på seg selv,
men også å være tro MOT seg selv.
Jeg ville ikke være en mamma som ikke smilte med øynene,
som ikke hørte helt etter eller som lot dagene flyte avgårde.
Jeg ville være tilstede - her,nå,så lenge min tid varer.

Min visjon er å finne frem Ronja`en
være en leken og ærlig mamma som likevel
er den voksne.
Si hver dag at jeg er glad i mine små
så de vet det om jeg ikke er her i morgen.
Gi de en ballast de kan se tilbake på med glimt i øyet
og varme i hjertet <3